Søtsmak er en vanesak

Søtsmak og evolusjon

Smakens rolle har i alle tider fungert som en veiviser på hva og hvor mye vi bør spise. I kampen om tilværelsen utviklet vi en preferanse for et høyt konsum av energi. Smaksløkene sørget for, sammen med andre sanser, at vi spiste mat med de næringsstoffene vi behøvde for å overleve. Dette er altså snakk om evolusjonære prosesser. Slik har vi opp gjennom tidene, mer eller mindre ubevisst, fått i oss det vi trengte av næringsstoffer.

Når vi spiser mat vi er programmerte til å like får vi også en belønning. En lykkefremkallende dopamindusj er belønningen når smaksreseptorene på tungen trigges. Og vi får mer lyst på denne maten. Smaksreseptorene påvirker rett og slett belønningssenteret i hjernen.

Dette fungerte nok fint, og var sikkert også livsviktig, for veldig mange år siden. Men i dag kan vi ikke stole på at smaksløkene skal lede oss til riktig kosthold. I dag har vi en konstant tilgang på mat, og særlig matvarer som er veldig søt, fet og salt. Matindustrien utnytter denne belønningsmekanismen, som er særlig sterk ved matvarer med kombinasjonen søt, fet og salt. Tenk "smash", salt potetgull, sjokoaldeis med salt karamellsaus, fries fra McDonald's. Det skal godt gjøres å spise bare en.

Men kan vi påvirke denne preferansen til "junk food"? Og hva med det typiske søtsuget?

Preferanse på søtsmak

Vi mennesker har helt fra fødselen av hatt en preferanse for søt smak. Spedbarn er programmert til å like morsmelk, og etter hvert også frukt og bær som inneholder mange viktige vitaminer. For veldig mange år siden var dette veldig viktig for overlevelse. I dag skriver vi 2023 og tilgangen på matvarer og type matvarer vi finner har endret seg mye raskere enn våre evolusjonært tilpassede preferanser for overlevelse har.

Søtt avler søtt

En nylig studie fra Nofima fant at barn som ofte fikk søte matvarer fikk en økt preferanse for høyere sukkerinnhold, og motsatt.

De fant også at foreldre som ofte ga sukkerholdige matvarer til barn som belønning, også resulterte i en forhøyet preferanse for sukkervarer videre i livet.

Litt godsaker på lørdag skader ikke, men regelmessig inntak av søt mat gjør at vi vil ha mer søt mat. Barnet lærer seg å like søtsmaken bedre og bedre.

Kort sikt: Økning i blodsukkeret

Lang sikt: Økt tilbøyelighet til å spise søte matvarer ut i voksenlivet.

Vi kan altså muligens legge til rette og påvirke matvalg senere i livet. Og dette starter allerede i fosterstadiet. En mor som spiser variert og mye grønnsaker vil påvirke barnet dithen at bitre grønnsaker aksepteres raskere. I de tidlige barneår kan en ved å passe på at antall anledninger der sukkerholdige matvarer er involvert, begrenses, også gi mer rom for sunnere matvarer som frukt og grønt. I dag er dessverre blitt enda flere arenaer der barna kan påvirkes i retning usunn mat. Og dermed enda flere utfordringer som forelder. Det er kanskje verdt å ta den kampen, for matvalg i dag, vil utforme barnets smakspreferanser senere i livet.

Kunstig søtning påvirker også smakspreferansen vår.

Smaksreseptorer på tungen trigges også av kunstig søtning. Søtstoffer som ikke inneholder kalorier, men som smaker veldig søtt er vanlig i stadig flere produkter. Det finnes nyere studier som har vist at kunstig søtning også kan endre blodsukkerreguleringen.

Mer om kunstig søtning senere...